Amy's Dogs, eller Free Comic Book Day

2024 Forfatter: Olivia Hoover | [email protected]. Sist endret: 2023-12-17 06:52

Som en del av en Fusebox Festival Kickstarter.com-kampanjebelønning i Austin, Texas, utformet forfatter Timothy Braun fire tilpassede vandreopplevelser for hundene av givere. Dette er den tredje av en firedelerserie.

Det var gratis tegneseriedag da jeg plukket opp Amys hunder. Jeg hadde en overdådig plan. Jeg fikk kopier av tegneserier kalt "Mus Guard" og "Guardians of the Galaxy", sistnevnte med en pistol slinging plass vaskebjørn kalt Rocket. Jeg skulle ta henne to hunder, Ellie og Stanley, til en park og lese til dem under et tre som om jeg var Tennyson i Tevas. Jeg var sikker på at tegneseriene ville være bare de riktige tingene fordi hundene kunne forholde seg til de pelsdekkede tegnene. "Hundene vil bare elske det," tenkte jeg. Jeg er en håpløs romantiker, med en viss fantasi. Vi skulle kaste virkeligheten til fortauet og styre denne dagen.

Amy hadde leid hjem for helgen til Formel 1-racerbilister. Dermed måtte vi møte på naboens hjem, en hipstruktur i den kuleste delen av Austin, komplett med et nydelig svømmebasseng, fontener og moderne møbler. Det var en krem Porsche i oppkjørselen, alt så ut som en Miami Vice-episode, og jeg var underdressed. Jeg kom væpnet med to BarkBoxer for å vinne hundene over. Ellie er yngre, omtrent seks, og mer urolig. Stanley er tretten og størrelsen på en rystende blomst. De er fluffy, vennlig, men da vi spiste godbiter og ble kjent med hverandre ble det klart at det å ligge under et tre og lese tegneserier virket som et helt fint eventyr for Stanley, men Ellie trengte noe tiltak, og jeg trengte å bli kreativ.

Jeg gikk hundene en blokk forbi en byggeplass av det nye Alamo Draft House, hva er konsekvent vurdert som den nest beste kinoen i landet, rett bak ArchLight i Los Angeles. Jeg forklarte for Ellie at jeg så min første film i Austin der for år siden på min bursdag, "Grindhouse", to historier om B-nivå-eksplosjon med zombier og morderiske stuntdrivere. Kanskje vi kunne finne et "off-leash" -område, Stanley kunne ligge i gresset, og Ellie og jeg kunne spille et zombie-tag-wrestle-spill, noe jeg kunne gjøre med reglene som vi gikk med. De brydde sig ikke om det. De svingte på en nabos postkasse.

Over gaten kom en politibil med blinkende lys og et blarende horn. Dette var tegneserien eventyret jeg visste at vi kunne finne. Var det en crazed morder og politiet trengte "The Three Amigos" å undertrykke ham? Kanskje det var gangsters smuggling limes fra Mexico, jeg har hørt at det er en kalkmangel. Tilsynelatende var det en kjøring av møllen som forstyrrer fred. Noen ble sprengning "Paul's Boutique" litt for høyt. Adam "MCA" Yauch døde for to år siden på denne dagen av kreft.

Vi snudde hjørnet og fant en C.L.P. (søtt lite sted) med tinntak og en slags silo. Dragon lilies kullet foran plenen, og dette må ha vært hjemmet for onde eksperimenter på vegetasjon av en sint forsker, kanskje for å dyrke brannpustende planter for å herske sør i sentrale Austin. Ellie peed på plantene og la ut noen sjanse for flammer, da Stanley luktet noen roser og satte seg. Som stor og heroisk som jeg ønsket å late som eventyret vårt kunne være, har Stanley fortsatt korte ben og er ikke så ung som han pleide å være. Jeg er heller ikke egentlig. De tre av oss hvilte på kantstenen ved siden av blomstene og spilte et nytt eventyr jeg bare hadde kokt opp. Jeg ringte den til "Tummy Rubs", som ble raskt fulgt av "Hvem kan slikke Timmys ansikt mest?" Ellie vant det siste spillet, men Stanley får en ærverdig omtale. Hundene bryr seg ikke om flotte planer og design, ingen kreative eventyr, bare å være i det øyeblikket det var. «Åh, de ser ikke lykkelige ut», sa en kvinne som gikk forbi.